Verditakst

Verditakst er forventet salgsverdi eller markedsverdi på en bolig. Ved salg av bolig betegner en en verditakst den prisen selger normalt kan forvente i markedet.

Verditaksten blir fastsatt av takstmann og ligger ofte til grunn for lånetakst. I bolighandelen finner man i dag oftest både verditakst og lånetakst i samme takstdokument (verdi- og lånetakst).

Verdi- og lånetakst benyttes normalt ikke ved omsetting av boliger. Denne type takstdokumenter anbefales brukt ved refinansiering av boliggjeld, samlivsbrudd og arveoppgjør.

Når anbefales verditakst

Det gjøres ikke like grundige undersøkelser i verditakst som i en tilstandsrapport. Dersom boligen skal omsettes internt i en familie, som ved arveoppgjør, og de impliserte parter er godt kjent med boligens tilstand, kan en verdi-og lånetakst være et godt alternativ. Dette fordi den er rimeligere enn en tilstandsrapport.

Ved utførelse av verdi- og lånetakst gjennomføres en befaring hvor boligens areal blir oppmålt. Boligen gjennomgås og beskrives i rapporten.

Åpenbare feil og mangler blir kommentert. Deretter fastsetter takstmannen boligens verdi, blant annet basert på sammenlignbare salg og boligens standard.

Verditakst

Verditakst anbefales gjerne ved omsetting av bolig internt i en familie.

Lånetakst

I en bolighandel ligger lånetakst normalt 10–20 % lavere enn verditakst.

Lånetakst er ett forsiktig anslag på en eiendoms markedsverdi. Lånetaksten fastsettes av en takstmann og er en verdivurdering som gir uttrykk for hans nedre anslag av eiendommens verdi. De to taksttypene finnes i bolighandelen oftest i samme takstdokument (verdi- og lånetakst).

Boliglåns-
forskriften

Når banker skal yte boliglån, følger det av boliglånsforskriften § 5 at banken skal ta utgangspunkt i et «forsvarlig verdigrunnlag for boligen». Finansdepartementet har sagt at dette uttrykket skal forstås som «markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering».

Med utgangspunkt i lånetaksten må det antas at bankene som oftest vil oppfylle dette kravet.